Spilletider og Billetter
Vi er krigere
Vi er krigere
Mennesket slutter aldri å lengte etter trøst.
JEG er alene. Noe, eller noen, er tapt. Så kommer DE ANDRE, en kakofoni av stemmer, med en helt annen erfaringshorisont, som er både forstyrrende og forløsende. Dialogen er brutal og konfliktfylt, men også overraskende omsorgsfull.
I Monica Isakstuens nye stykke Vi er krigere prøver ulike mennesker å møtes og forstå hverandre. Men dette er en krevende øvelse, ofte bærer de forsøksvise møtene mer preg av konfrontasjoner.
I anekdoter og dialoger forteller karakterene JEG og DE ANDRE om situasjoner hvor de kanskje har ønsket å få eller gi omsorg. DE ANDRE konfronterer JEG med ting hun har gjort og ikke gjort, samtidig som de prøver å forstå seg selv og hverandre. Noen ganger blir skillet mellom dem uklart– er det de andre sier, egentlig JEG sine indre, kritiske stemmer?
VI ER KRIGERE handler om ansvaret vi har for andre – om glede, sorg, omsorg, omsorgssvikt – og om at JEG og DE ANDRE kanskje likner, mer enn vi ønsker å innse.
Urpremieren på VI ER KRIGERE i Trine Wiggens regi fant sted i Fredrikstad høsten 2021. I 2022 spilles forestillingen i Oslo og på Rogaland Teater.
***
Den sjuende episoden jeg tenker på er slik:
At han sitter der med blå og gul og rød og rosa sånn … plastelina.
De sterke fargene! Man får lyst til å stappe alt sammen i munnen.
Han sier: Nå skal jeg lage deg, mamma.
Jeg sier: ikke spis! Det er giftig.
Han sier han skal lage meg.
Er det ikke morsommere å lage katten, sier jeg.
Munnen hans blir til en tynn strek når han konsentrerer seg på den måten.
Mamma, nå kan du komme og se.
Mamma, den er ferdig!
Jeg må på do, sier jeg.
Du må se! sier han.
Vent litt, sier jeg.
Men det er jo DEG, mamma, sier han. Jeg har laget DEG.
Jeg skal bare hente en vask, sier jeg.
Da jeg kommer tilbake, har han ryddet opp.
***
Video
Medvirkende og kreditering:
Dramatiker: Monica Isakstuen
Regissør: Trine Wiggen
Scenograf: Ingrid Tønder
Kostymedesigner: Ane Aasheim
Lysdesigner: Yasin Gyltepe
Musiker og komponist: Jonas Bjerketvedt
JEG: Marte Magnusdotter Solem
DE ANDRE: Bhkie Male, Mona Huang og Vanja Kern Vestenfor/ Pål Fredrik Kvale *
Dramaturg: Elin Grinaker
Syerske: Marianne Kjølstad
Produksjonsledere: Karoline Solbakken, Anette H. Tømmerholen (2021), Anneli Sollie (2020)
Inspisient: Pia Gullichsen (2021)
Foto: Signe F. Luksengard
Promovideo: Harald Fossen
Merk at kunstnerisk team gjør justeringer i opprinnelig scenografi, lys, og kostymer for å tilpasse det visuelle utrykket til de ulike spillestedene.
*Pål Fredrik Kvale går inn for Vanja Kern Vestenfor når forestillingen spilles ved Rogaland Teater i 2022.
Teksten er utviklet med støtte fra Norsk Kulturfond, Fritt Ord, Bergesenstiftelsen og Dramatikkens hus.
Pressefoto:
Pressefoto tatt av Grethe Nygaard kan lastes ned her. (Bla deg fremover med pilene og høyreklikk på ønsket bilde og høyreklikk for å laste ned stor versjon.)
Forestillingsfoto 2022:
Promofoto 2021:
Dette sier media:
«- nå, her jeg sitter i de sene nattetimer og prøver å finne ord for min begeistring, skulle jeg nesten ønske at terningen hadde flere øyne å by på enn bare seks.»
» – regissør Trine Wiggen […] viser oss at denne teksten er så sterk i kraft av seg selv at den kan presenteres for publikum uten staffasje av noe slag. Det funker som bare det, og ved en formidabel formidling evner de fire aktørene, samtlige vingebrutte på hvert sitt vis, å søke opp de såreste stemninger om tilkortkommenhet, ikke bare i det eksplisitt uttalte.»
Christen Hvam, Fredrikstad blad
«- Monica Isakstuens komplekse scenetekst «Vi er krigere» møter Trine Wiggens enkle og presise regi; det sitter som et skudd.»
«- Balansen er hårfin og presis. […] Det er som om vi aner det forferdelige under en nesten transparent, beskyttende overflate. «
«- Skuespillet er åpnende og konfronterende. Det er kanskje dette åpnende og sårbare, ja det som oppleves som noe ærlig, som gjør oss mottakelige for humoren i stykket også. Vi ler høyt flere ganger på tross av det smertelige og alvorlige. Det oppleves befriende. Nettopp latteren i dette fellesskapet som teateret er, gir en helende effekt. Helhetsopplevelsen rundt Vi er krigere rammer inn og åpner opp på samme tid nettopp det enormt fantastiske og risikable ved tilværelsen. Det blir et helende rom og et rom for å sørge.»
Elin Lindberg, Norsk Shakespearetidsskrift
» – Sårt, nært og på same tid både vondt og humoristisk om forhold vi alle kan kjenne oss att i. [..]Full av intelligente kontradiksjonar og ikkje minst ein underfundig underliggjande humor».
«- Særs vellukka forteljargrep [og] regi», «imponerande vellukka lojalitet til teksten», «utsøkt mimikk»
Amund Grimstad, Klassekampen
» – Under turnéen vil stykket bli tilpasset de ulike lokasjonene teateret har håndplukket for anledningen: steder der utvidede familier møtes på tvers av alder til høytidelige eller dagligdagse anledninger som for mange kan assosieres med både gode minner, frykt eller sorg: Alle elementer i historien «Vi er krigere», som åpenbart har en universell appell.«
Hilde Marstrander, Demokraten
Spilleplan:
2022:
4.-17. november, Rogaland Teater, Stavanger
Billetter på Rogaland-teater.no (NB! Få billetter igjen per 1. november!)
19. og 20. mai kl 19 og 21. mai kl. 18, Oslo:
Bygdelagssamskipnaden, Nordahl Bruns gate 22
(Forestillingene gjennomføres i samarbeid med Vega Scene, der du kan kjøpe billetter)
2021:
12. og 13. nov. 2021, Fredrikstad (Urpremiere):
Oppmøte Østfold Internasjonale Teater kl. 19:00
16. november 2021, Halden:
Oppmøte Brygga kultursal kl 19:00
19. november 2021, Moss:
Oppmøte Samfunnshuset (Moss Kulturhus) kl 19:00
24. november 2021, Indre Østfold:
Oppmøte Askim kulturhus kl 19:00 eller Ørje Rådhus kl 19:20
26.-27. november 2021, Sarpsborg/Fredrikstad:
Oppmøte Sarpsborg Scene eller Østfold Internasjonale Teater, begge kl.19:00
Utdrag
DE ANDRE
Åh! Vet du hva moren min pleide å gjøre
når jeg ikke klarte å spise opp maten min?
Da satte hun meg på gangen, med tallerken og alt mulig.
Spis, din jævla bikkje, sa hun.
Spis maten din!
Hva tror du naboene sier om deg nå? sa hun.
Hva tror du de sier om at du sitter her som en bikkje?
Men naboen min og jeg, vi hadde et system.
Hun sjekka nøkkelhullet etter middag,
og hvis hun så at jeg satt der,
lista hun seg ut, spiste opp maten min
og ga meg en klem.
Så gikk hun inn igjen. Og da var jo kysten klar, egentlig.
Når jeg hadde spist opp maten min
kunne jeg komme inn igjen.
Men jeg var begynt å likne på en bikkje, på ordentlig.
Jeg trivdes bedre utenfor enn inne.
Sånn er det vel fortsatt, egentlig.
JEG
Én gang bikkje, alltid bikkje.
DE ANDRE
Unnskyld?