fbpx

Building conversation lærerveiledning

Vi gleder oss til å ønske dere velkommen til Building Conversation og dette pilotprosjektet innen Den kulturelle skolesekken! Elevene vil delta aktivt i samtalene, og dermed være med på å skape den felles opplevelsen.

Vi anbefaler at dere setter av minimum en skoletime til forberedelse (eller tilsvarende hjemmearbeid i forkant av forestillingen) for at elevene skal få mest mulig ut av besøket. Tiden bør brukes til å forberede elevene både på kunstformen, og viktigst: til å introdusere tema vil diskutere, som er Norsk oljevirksomhet. Forberedelsene vil både gi elevene viktig kunnskap, og være avgjørende for hvordan gjennomføringen fungerer.

Vi anbefaler at elevene som et minimum leser om Building Conversation på vår nettside, og ser en video om norsk oljevirksomhet samt løser en oppgave knyttet til klimamål. Vi har samlet noen forslag til oppgaver/samtalepunkter og lenker til videre utforskning under.Har dere spørsmål eller kommentarer til innholdet, kontakt kommuniasjonsansvarlig Ida Willassen, ida@oit.no   God fornøyelse!

Om Building Conversation

Building Conversation er både et kunstprosjekt og kollektivet som har utviklet det.  Kunstprosjektet består av flere ulike samtalekonsepter inspirert av ulike kulturer og filosofier. Kollektivet består av flere kunstnere, forskere, studenter og sosialantropologer. Deres felles utgangspunkt er at måten vi deltar i sosiale og økologiske strukturer på må endres.

Building Conversation mener at det er presserende behov for å tenke nytt om posisjonen vi mennesker inntar, både i verden og i forhold til hverandre. Økende ulikhet mellom mennesker og mellom mennesker og natur krever en radikal gjennomgang av verdisystemet vi bygger sameksistensen vår på, sier kollektivet. Deres misjon er at alle skal nærme seg samtalekulturen vår som en kunstner, og selv ta grep om og ansvar for å forme måten vi snakker til hverandre på. Målet er samtale- og samfunnsdeltakelse som er bevisst om og tar hensyn til omverden og andre levende vesener som eksisterer sammen med oss.  

Gruppen ser på kunsten som et sted for livsøvelser. De skriver: «Her, løsrevet fra hverdagens virkelighet, kan vi reflektere, tenke nytt og reformere i et fritt og eksperimentelt rom. Øving, prøving og skisser er ikke bare forberedelse, men selve essensen av hva kunst er og bør være. Vi etablerer kunsten som et treningsområde […] ikke bare for profesjonelle kunstnere, men enda mer for alle som føler behov for å revurdere strukturene de lever i».

Om dialogisk kunst

Building Conversation er en del av en kunstnerisk tradisjon kalt «Dialogisk Kunst» (Dialogical Art), hvor en samtale eller dialog blir forstått som et kunstnerisk verk eller forestilling. Alternativt kan det sies at det kunstnerisk verket er en dialog. Delvis inspirert av den innflytelsesrike tyske kunstneren Joseph Beuys, har det de siste tiårene blitt utviklet ulike kunstneriske praksiser som alle kan beskrives som dialogisk kunst.

Selv om begrepet kan fremkalle en forventning om søk etter harmoni eller konsensus, er Building Conversation først og fremst en agonistisk arena – et samspill hvor deltagerne skal tåle motstand og opposisjon, og hvor det finnes rom for ulikheter. En inkluderende holdning, som Beuys snakker om, handler ikke om kunstig utjevning eller harmoni. Det inkluderende samfunnet som Building Conversation vil bidra til gir plass for ulike perspektiver, og er derfor overaskende og utfordrende.

Dialogisk kunst kan spores tilbake til det Beuys kalte «Soziale Plastik», eller «den sosiale skulpturen». Med dette begrepet henviser han til at samfunnet som en helhet er skapt av sine medlemmer. Han mente at omorganiseringen av samfunnet til å bli inkluderende var presserende og burde fokusere på spørsmål om utdannelse, økonomi og høflighet, fred og økologi. Videre mente han at kunsten kunne spille en avgjørende rolle i dette arbeidet, som «utvidet kunst». Beuys uttalte at «Kunst er, etter min mening, den eneste evolusjonære kraften. Dette betyr at endring kun er mulig gjennom menneskelig kreativitet.» Med sitt berømte utsagn «Enhver er en kunstner», understreket Beuys sin tro på at alle kan delta i disse kreative oppgavene.

Kilde: https://buildingconversation.nl/en/dialogical-art/

Kunstformen,
samtalepunkter og lenker til videre utforskning:

Samhandling, dialog og konfliktløsning
Oppgaver /samtalepunkter:

  • Forklar dialog
  • Hvem snakker du mest med i løpet av en uke?
  • Bruker du andre talemåte hjemme enn på skolen?
  • Hvordan snakker du med de du er uenig med?
  • Har pandemien påvirket måten du forholder deg til andre på?
  • Hva betyr agonistisk? Hva er forskjellen på antagonistisk og agonistisk?

Kunst, filosofi og samfunn
Oppgaver/ Punkter til diskusjon:

  • Hva forbinder du med scenekunst?
  • Hva menes med kollektivt skapt?
  • Er du overrasket over at noen kan se på samtale som kunst?
  • Den ene av samtalene dere skal få være med på, er inspirert av tankene til den franske filosofen Bruno Latour. I boken «We Have Never Been Modern» fra 1991 argumenterer han for at mennesket aldri har vært moderne, men at vi fortsatt er en del av naturen. Han forklarer dette gjennom å utvikle en teori kalt «actor-network theory»: Vi, menneskene, eksisterer og handler i et nettverk av fysiske ting og konsepter – og alle disse tingene eksisterer i et nettverk. For eksempel: en potet er en ting, og poteten eksisterer i et nettverk. I nettverket finner du også jorden, solen, bonden, kunden, kjøpmannen, kapitalismen, eller konkrete selskaper som «Montesanto». Så vi eksisterer og handler i et nettverk av ting som også handler, Latour kaller dem «actants», aktører. Kartlegg og utvid nettverket rundt en potet i hht. Latours aktør-nettverksteori, som i eksemplet
  • (Etterarbeid:) Building Conversation ser på kunst som et sted å øve på livet. Hva er dine tanker om dette etter å ha vært med på en samtale?

Norsk petroleumsvirksomhet

Er norsk oljeutvinning forenelig med bærekraftig utvikling?

I 1965 ble det åpnet for å lete etter olje utenfor norskekysten. Da det første drivverdige oljefeltet på norsk sokkel ble oppdaget, begynte den mest nyskapende og inntekstbringende epoken i norsk industrihistorie noensinne.  I dag er petroleumsnæringen Norges viktigste næring, målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi.  Den har gjort oss til et av verdens rikeste land, hvis man ser inntekter fordelt per innbygger. Statens kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås i 2022 til 277 mrd. kroner.

Diagram som viser andelen norsk petroleumsvirksomhet utgjør av norsk BNP, statlige inntekter, totale investeringer og eksport.
Diagram fra Norskpetroleum.no

Betydning for norsk økonomi: I tillegg til selve oljen, har næringen ført med seg en enorm vekst innen teknologi og byggnæring. Antall arbeidsplasser som kan knyttes til oljebransjen, er over 150 000 i følge statistisk sentralbyrå.
Et overordnet prinsipp i norsk petroleumsforvaltning er at leting, utbygging og drift av petroleumsressursene skal skape størst mulige verdier for samfunnet, og at inntektene skal komme staten og dermed hele samfunnet til gode. Ettersom eiendomsretten til petroleumsressursene tilhører fellesskapet, sikrer staten seg en stor andel av verdiene som skapes gjennom skattlegging og gjennom ordningen med Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). Inntektene fra virksomheten til staten blir overført til Statens pensjonsfond utland (SPU) eller Oljefondet, som ved årsskiftet 2021/2022 hadde en markedsverdi på rundt 12 000 milliarder kroner. Internasjonalt er det norske oljefondet et av få eksempler på at en nasjon har klart å forvalte petroleumsinntekter til fordel for fellesskapet og på en måte som tar sikte på å ivareta fremtidige generasjoner.

Betydning internasjonalt: Norge dekker om lag to prosent av verdens samlede etterspørsel etter råolje og tre prosent av verdens etterspørsel etter naturgass. Norge står altså for en globalt lav andel, men er likevel verdens tredje største gasseksportør, bak Russland og Qatar. Nesten all olje og gass som produseres i Norge eksporteres, og eksportverdien utgjør om lag halvparten av samlet norsk vareeksport. Dette gjør olje og gass til Norges desidert viktigste eksportvarer. Det gjør også at inntektene er sårbare for endringer i det globale markedet.

Klimatrusselen og fremtiden for norsk petroleumsvirksomhet: Olje er fossil, ikke fornybar energi. Med klimaendringene har det blitt tydelig at vi ikke lenger kan basere oss på forbruksmønster og energikilder som kan føre til ytterligere global oppvarming. Det internasjonale samfunnet ble i 2015, i den såkalte Paris-avtalen, enige om at temperaturen på kloden ikke må stige mer enn 2 grader før århundret er over. I tillegg skal landene gjøre alt de kan for at den ikke skal stige mer enn 1,5 grader. Hvordan påvirkes natur og klima av Norsk oljevirksomhet? Kan Norge oppfylle sine internasjonale forpliktelser og fortsatt drive oljevirksomhet? Hvem og hva vil påvirkes hvis vi slutter å ta opp olje og gass fra havbunnen? Dette er noe av det vi skal diskutere i Building Conversation.

(Kilder: https://snl.no/Norsk_oljehistorie;  https://SSB.no,  https://www.norskpetroleum.no/ )


Norsk oljevirksomhet og klima,
Forslag til forberedende oppgaver:

  • Se filmen «Oljehistorien» fra Norsk olje og gass (14 min) over
    Hvorfor har oljen blitt så viktig for Norge?
    Hvilke andre næringer er avhengig av oljevirksomheten?
    Visepresident i EU, Maroš Šefčovič, sier i denne videoen at Norge kan være «fungere som et grønt batteri for Europa». Hva mener han med dette?
  • Se filmen «Klimaforskning»
    https://kunnskapsfilm.no/prosjekter/fuck-fossils/klimaforskning/
    Hvordan mener du at Norge best kan bidra til det grønne skiftet og at vi når togradersmålet?

Norsk oljevirksomhet og klima,
Lenker og ressurser til videre utforskning:

  • Norskpetroleum.no
    Nettsted drevet av Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet i samarbeid.

  • FNs nettside om Parisavtalen

     
  • Energi og Klima
    Norsk klimastiftelses nettavis. Avisen deler stiftelsens formål og grunnsyn, men drives etter redaktørplakaten.

  • Climate Action Tracker
    Nettsted drevet av en forskningsgruppe som har som mål å overvåke myndighetenes handlinger for å oppnå reduksjonen av klimagassutslipp, slik det er lovet i internasjonale avtaler. Den sporer klimatiltak i 32 land som er ansvarlige for over 80 % av globale utslipp.

  • Energiveven
    Et nettsted om energi med hovedvekt på bioenergi, tilpasset læreplanen for ungdomstrinnet. Nettstedet passer også for første klasse på videregående og elever på mellomtrinnet. Drevet av Skogkurs – Skogbrukets Kursinstitutt Redaktør: Anna Lena Albertsen.

  • NRK Skole
    NRK Skole gir deg klipp fra NRKs innholdsrike TV- og radioarkiv. Alle klipp er knyttet opp mot læreplanen.

  • Klimafilm.no
    Nettsted fra Leidar (ansv. redaktør Mari Finnestad) som gir en innføring om klima gjennom korte undervisningsfilmer, tilhørende oppgaver og forslag til flere fagressurser. Målgruppen er elever på ungdomstrinnet og videregående skole.

  • Nexttraining – PetroChallenge
    PetroChallenge og simulatoren OilSimer laget for å øke kunnskapen om næringen, og gi utbytte i realfag, samfunnsfag og engelsk. Simuleringen blir brukt av store oljeselskap for å lære ansatte om hele verdikjeden i olje- og gassindustrien.

Tilknytning til læreplanverket

Deltakelse i og arbeid med denne produksjonen legger til rette for å arbeide med og vil kunne svare ut mange av læringsmålene under de tre tverrfaglige temaene i læreplanverkets overordnede del:

Demokrati og medborgerskap

  • Gjøre elevene i stand til å delta i demokratiske prosesser
  • Forståelse for sammenhengen mellom demokrati og sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet, og for sammenhengen mellom individets rettigheter og plikter
  • Innsikt i at demokrati har ulike former og uttrykk
  • Stimulere elevene til å bli aktive medborgere, og gi dem kompetanse til å delta i videreutviklingen av demokratiet Norge.
  • Gi elevene kunnskaper og ferdigheter til å møte utfordringer i tråd med demokratiske prinsipper. De skal forstå dilemmaer so mligger i å både anerkjenne flertallets rett og mindretallets rettigheter
  • Evne til kritisk tenkning, lære seg å håndtere meningsbrytininger og respektere uenighet

Bærekraftig utvikling

  • Legge til rette for at elevene kan forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet og hvordan de kan håndteres
  • Verne livet på jorda og ta vare på behovene til mennesker som lever i dag uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov.
  • Forståelse av sammenhengen mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold – og at menneskehetens levesett og ressursbruk har konsekvenser lokalt, regionalt og globalt
  • Gjøre elevene i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst
  • Innsikt i problemstillinger knyttet til mlijø pg klima, fattogdom og fordeling av ressurser
  • Sammenhengen mellom ulike aspekter ved bærekraftig utvikling;
    kunnskap om sammenhengen mellom teknilogo og de sosiale, økonomiske og miljømessige sidene ved bærekraftig utvikling
  • Forståelse av hvilke dilemmaer som kan oppstå ved bruk av teknologi og hvordan disse kan håndteres

Folkehelse og livsmestring:

  • Å kunne forstå og påvirke faktorer som har betydning for eget liv
  • Mellommenneskelige relasjoner, å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner

Innhold