Hospitant 2022: Durga Bishwokarma

Teaterkunstner Durga Bishwokarma er tidenes første hospitant ved Østfold Internasjonale Teater. Hun planlegger å bruke det neste halvåret til blant annet til å vise frem historier vi ellers ikke ville fått vite noe om.

Hospitantordningen er opprettet av Viken fylkeskommune og skal bidra til å styrke mulighetene for unge kulturtalenter på vei ut i yrkeslivet. Durga har bodd i Fredrikstad siden 2015 og avsluttet sin mastergrad i performance ved Akademi for scenekunst i 2020. Opprinnelig kommer hun fra Nepal, der hun har jobbet i åtte år innen film, radio og i teaterkompanier.

Nepals første master i teater

– Jeg er faktisk den første i Nepal med en mastergrad i samtidsteater. I hjemlandet mitt har vi ikke denne typen teaterutdanning på høyere akademisk nivå, og uttrykksformen er fortsatt ganske tradisjonell – mer fokusert på sosial bevissthet enn moderne eksperimentelle verk, forteller Durga.

Selv jobber hun innen et bredt spekter av teknikker:

– Jeg jobber tverrfaglig. Min kunstneriske praksis er basert på Boals forumteater (De undertryktes teater) og sosialaktivistiske verk. For øyeblikket dreier det seg om bevegelse, samfunnsteater, historiefortelling, masker, performancekunst, dans, poesi, historieskriving og lesepraksis. I mastergradsprosjektet mitt fokuserte jeg spesielt på deltakende teater og hvordan kryssing av kulturer, grenser og sosiale ulikheter kan flettes inn i fortellende verk – en utvidelse av den tradisjonelle definisjonen av fortellerkunst.

Skjulte historier

– I presentasjonen av ditt eget kunstneriske virke beskriver du din interesse for å jobbe med «fremmede, barn og marginaliserte grupper», kan du utdype dette?

– For meg kan det innebærer alt fra å skape uventede møtepunkter mellom publikum og kunstnere og/eller å utvikle deltakende teaterverk, til å jobbe med barn i et danse-/bevegelsesverksted om ”body shaming”, eller adressere tverrkulturell identitetsproblematikk gjennom undervisning. Jeg jobber også med å lage kunstverk for og med sosialt ekskluderte grupper, kulturer og identiteter. I mitt arbeid stiller jeg meg stadig spørsmål ved hva som anses som «skittent» og «rent» i kulturen jeg tilhører, hvorfor det f.eks. eksisterer kastesystemer og diskriminering. Jeg er opptatt av å finne måter å bringe skjulte historier til offentligheten: Historier som er ubehagelige, mørke og vanskelige å dele; historier om diskriminering av kaster, rase, identitet og fysisk utseende. Hvordan og i hvilke former disse historiene finner stemmer i samtidsteater og performancekunst er sentralt for meg.

Å belyse det ukjente

– Hva betyr hospitantplassen for deg?

– Den blir mitt pilotprosjekt, en måte å holde seg i bevegelse på etter masterutdanningen. For meg betyr det mye at teatret har en internasjonal tilnærming og at dette er en internasjonal praksisplass. Kunstnerisk er hjemmet mitt her i Norge, men jeg må jobbe med tematikk fra Nepal. Sørøst-Asia har konservative kulturelle normer, som kastesystemet. Som Dalit, eller såkalt kasteløs, og kunstner tilhører  jeg selv en marginalisert gruppe. Det tar mye energi fordi jeg vil være fri, en fri sjel og en fri kunstner, men det føles vanskelig å være vitne til så mange typer diskriminering hver dag, så jeg kan ikke overse det. Derfor vil du ofte finne sorg og samtidig mørke innslag av humor i min kunst. Det kan være tungt, men det er nødvendig å dele, sier Durga:

–Jeg er kunstner, ikke politiker. Kunstnere kan ikke alene ta ansvar for å forandre verden, men vi kan løfte frem og lyssette det ukjente, vise det til verden. Det er det jeg ønsker å gjøre.